En påskekalender formidler påskehistoriens drama gjennom ulike luker som åpnes hver dag fra palmesøndag til 2. påskedag.

– Det kan minne litt om en påskevandring der du får en fortelling fra bibelhistorien hver dag. Påskefortellingen passer jo perfekt til en slik måte å formidle på, forteller rådgiver for trosopplæring i IKO - Kirkelig pedagogisk senter, Ingunn Aadland, til Kristelig Pressekontor.

IKO har opplevd stor etterspørsel etter at de startet med påskekalender i fjor.

– Vi hadde planlagt kalenderen før vi visste om korona, men når den kom ble det plutselig et stort behov for trosopplæring i hjemmet. Da passet kalenderen perfekt og opplaget i fjor ble utsolgt, forteller Aadland.

Nå har IKO laget en ny versjon av påskekalenderen og trykket opp flere av versjonen fra i fjor. Det meste av salget går til menigheter og kristne grupper som sender kalenderen til sine medlemmer, samt utsending gjennom Dåpsklubben Tripp Trapp.

– Det viktigste for oss er god trosopplæring, og det synes jeg påskekalenderen gir, sier Aadland.

Du finner påskekalenderne i nettbutikken vår her! 

Idé fra Sverige

Ideen til en påskekalender kommer ikke fra IKO selv men fra illustratøren Michal Hudak i Sverige. Hudak kom til Sverige i 1978 som flyktning fra det kommunistiske Tsjekkoslovakia og utdannet seg til arkitekt. I dag jobber han også som kunstner, barnebokforfatter og illustratør.

– Påsken er den viktigste høytiden, skriver Hudak i en e-post til Kristelig Pressekontor.

Han forteller at han for flere år siden diskuterte med snekker- og skulptørpresten Anders O. Johansson hvordan man best kunne illustrere alt som skjer i løpet av den stille uken.

– Det er jo så mye da. Den ene hendelsen går over i den andre, og det er lett å miste sammenhengen. Etter litt ettertanke laget vi et såkalt påskeskap sammen, forteller han.

Påskeskapet er et avlangt skap i tre der man åpner ulike luker hver dag i påskeuken. Påskedramaet formidles så ved hjelp av små trefigurer.

– Siden fortsatte tankene. Det publiseres mange forskjellige adventskalendere hvert år, men hvorfor er det ingen påskekalendere? Etter noen skisser kom så den første påskekalenderen ut, forteller Hudak som er glad for at konseptet, som settes stor pris på i Sverige, nå også har funnet veien til Norge.

Hudak har til nå laget sju ulike påskekalendere der noen følger det respektive evangeliet, mens andre er basert på en blanding av evangelietekster.

– De kvinnelige disiplene må med

Aadland i IKO har vært opptatt av at kvinnene som fulgte Jesus og var vitner til hans oppstandelse også skal vies oppmerksomhet i hele påskefortellingen.

– Ofte når påskehistorien fortelles snakkes det bare om «kvinnene» ved graven. Jeg synes disse kvinnene, som fulgte Jesus fra Galilea, kan nevnes ved navn. Maria Magdalena, Johanna og den andre Maria. At de var de første oppstandelsesvitnene er en viktig del av tradisjonen og nevnes i alle evangeliene, riktignok med ulike navn. Men i den kulturelle fortellingen er de i liten grad en del av narrativet. De bare dukker opp ved graven, sier Aadland.

Hun er opptatt av at evangeliene forteller om kvinner i Jesu nære omgangskrets, og at disse tradisjonelt har fått liten oppmerksomhet.

– Påskefortellingen rammes jo på mange måter inn av kvinner som salver Jesus. Det er de som ser Jesus for den han er, både før og etter hans død. Kvinner er altså ikke bare statister i påskefortellingen. Dette er noe IKO brenner for å formidle.

Kvinnelig Emmaus-vandrer

I IKO’s påskekalender er den ene av Emmaus-vandrerne illustrert som en kvinne.

– I Bibelen står det at det er to disipler, og kun den ene nevnes med navn. Det er ingenting i veien for at det kunne være en kvinne og en mann, sier Aadland.

Hun ønsker å påvirke det kulturelle minnet om påsken, og få fram igjen Bibelens kvinner i bevisstheten vår.  

– Selv om de ikke dominerer i evangeliene, så hører kvinner med i Jesu disippelkrets. Vi er opptatt av å være tro mot bibeltekstene. Vi endrer den ikke, men løfter fram ting som tidligere har blitt oversett og glemt. KPK